LÆRERIKT FAGMØTE PÅ DOMBÅS
7. april holdt forsker Åshild Randby et svært interessant foredrag om fôr og fôring av storfe på Dombås. 26 personer deltok på møtet. Tilsvarende møte var på Vinstra kvelden før, der var det ca 40 frammøtte.
Åshild startet møtet med å fortelle om deler av framgangmåten for forskningsprosjektet ”mer og bedre grovfôr”. Hun la videre fram mye forskningsresultater og hun trakk flere konklusjoner.
MER OG BEDRE GROVFÔR
Deler av forsøket gikk ut på å finne ut om kraftfôrrasjonen til melkekyr kan erstattes med grovfôr dersom grovfôret høstes tidligere enn normalt.
Dyra ble gitt grovfôr med forskjellig høstetidspunkt (veldig tidlig, tidlig og normalt) og forskjellige kraftfôrrasjoner (0, 4, 8 og 12 kg). Fôropptaket, ytelse og kjemisk innhold i melk ble så vurdert.
Noen resultater:
- Ved normalt høstetidspunkt reduseres surfôropptaket jevnt med mengden kraftfôr dyra får.
- Ved veldig tidlig høstetidspunkt var det kun dyra med høyest kraftfôrrasjon (12 kg) som fikk redusert grovfôropptak (liten substitusjonseffekt for de lavere kraftfôrmengdene)
- Økt kraftfôrrasjon ga en økt melkeytelse opp til 8 kg kraftfôr ved veldig tidlig høstetidspunkt. 12 kg kraftfôr ga altså en lavere ytelse enn ved 8 kg kraftfôr.
- Kyr som åt tidlig høste grovfôr og 12 kg kraftfôr hadde bedre ytelse enn de som fikk 16 kg kraftfôr.
- Fettprosenten synker med økende kraftfôrnivå.
- Fettprosenten stiger med kvaliteten på grovfôret.
- En økning i kraftfôrrasjonen reduserer surfôropptaket men øker det totale tørrstoffinnholdet.
- Veldig tidlig høstetidspunkt og høy kraftfôrmengde gir tydelig reduksjon i melkeytelsen (høy vombelastning).
- Ved normalt høstetidspunkt er energiopptaket det mest begrensende. Substitusjonseffekten øker jevnt med økt kraftfôrnivå.
- Maksimal ytelse ble oppnådd med tidlig høsta fôr og 8 kg kraftfôr.
- Ved høye kraftfôrrasjoner kan man få en økt ytelse ved å erstatte noe stivelse (korn) med proteinråvarer (f.eks soya og raps).
- Gjæringskvaliteten er helt avgjørende for fôropptaket.
Visste du at Knut Egil Rykhus har vært med under store deler av forsøket ”mer og bedre grovfôr”!?
FÔRING AV OKSER - FORSØK
Åshild viste også framgangsmåte og resultat fra et forsøk med fôring av okser.
Deler av dette forsøket gikk også ut på å undersøke om kraftfôr kan erstattes med tidlig høsta grovfôr. Oksene ble gitt samme grovfôr som i forsøket over.
Her er noen resultater fra okseforsøket:
- Substitusjonseffekten øker med utviklingstrinn på grovfôret.
- Okser har et mindre sug etter grovfôr. De trenger mindre fiber.
- Oksene som fikk veldig tidlig høsta grovfôr og som fikk kraftfôr hadde best tilvekst.
- Oksene som fikk normalt høsta grovfôr og som ikke fikk kraftfôr hadde dårligst tilvekst.
- Ved fôring med veldig tidlig slått grovfôr er det liten forskjell på om man gir kraftfôr eller ikke.
- Oksene som fikk veldig tidlig slått grovfôr la på seg mye fett.
- Oksene som fikk tidlig slått fôr og kraftfôr ga mindre fett og hadde derfor best slaktetilvekst.
- Okser som vokser raskt må slaktes tidligere på grunn av fettavleiring.
Resultatene viser at det er mulig å produsere okseslakt intensivt på grasproduksjon alene. Kvaliteten på grovfôret er kanskje viktigere i okseproduksjonen enn i melkeproduksjonen av den grunn at surfôret utgjør en større andel av totalrasjonen i okseproduksjonen.
For å utnytte maksimalt vekstpotensiale på oksene tolereres et gjennomsnittlig fettrekk på ca 30 % i besetningen. Dersom man velger å slå tidlig må man huske på at det er større smakelighet i 1.slått. Dersom man slår tidlig vil man få en litt dårligere smakelighet på større mengde av det totale fôret.
SPØRSMÅL FRA SALEN
Her er noen av resultatene fra forsøket:
- Snittlengden er veldig viktig for fôropptaket.
- En lengde på ned mot 2 cm øker fôropptaket.
- Det gir relativt liten effekt å snitte fôret fra 18 cm til 6 cm. Det gir imidlertid stor effekt å kutte fôret fra 6 cm til 2 cm. Det er altså viktig å kutte fôret kort nok. Hvis ikke har det ingen effekt.
- Fordøyeligheten av surfôret var ikke påvirka av kuttelengden.
- Det var en liten ytelsesrespons (melk) ved kutting av fôret.
- Det er svært uheldig å kutte fôret kortere enn 2 cm. 2 cm er den lengden kua selv tygger fôret ned til før hun svelger det.
Åshild T.Randby
Kari Anette Austvik
Foto & tekst
08.04.11
